Siv og meg

Første gangen det skjedde tenkte jeg ikke så mye over det. Men snart kunne jeg ikke lenger se bort i fra det faktum at hver gang jeg beveget meg ute i det offentlige rom møtte jeg på Siv. Manøvrerende med Porsche Cayennen med designerposer i baksetet en dag, kjederøykende midt i Grensen under Stortingets klimaseminar en annen. Den dagen fikk jeg virkelig se Siv på nært hold, der hun sto og trampet en eller annen uhørbar takt med den ene foten. Huden var mørkt solariumsbrun og læraktig, minen utålmodig og lite imøtekommende. Noe sier meg at det hadde med dagens tema på jobben å gjøre, og at Siv mest av alt kunne tenkt seg å tilbringe dagen "syk" hjemme på sofaen.

Jeg måtte etter en stund stille meg spørsmålet om Oslo ikke var stort nok for oss begge, kanskje måtte jeg flytte til et sted jeg ikke ville risikere flere sammenstøt.

I dag bor jeg i Tromsø.